Pelsin begynte som assistent ved Specsavers i Kalmar i Sverige da hun gjennomførte bachelorstudiet for å bli optiker. Etter det tredje året flyttet hun til Stockholm og fortsatte å jobbe i en av butikkene der. – Jeg fikk anledning til å undervise ved et universitet i Sverige som en del av mitt arbeid hos Specsavers. Det var da kontaktpersonene mine der hørte at jeg drømte om å ta en doktorgrad at jeg fikk end gode nyheten om at Specsavers ønsket å finansiere den. Så jeg var heldig! Til syvende og sist finansierte Specsavers to tredjedeler av doktorgraden min, mens Linnéuniversitetets fakultet for helse og biovitenskap betalte resten. Det var opp til meg å bestemme emnet.
Og det gjorde hun. Pelsin bestemte seg for nærsynthet, da det var (og er) et hett tema. Det er fortsatt så mye å utforske – spesielt i Sverige og Skandinavia. Spol fram fire år: Pelsin og teamet hennes har gjort en av de første omfattende studiene av utbredelsen og utviklingen av nærsynthet hos svenske skolebarn. De har publisert fire forskjellige avhandlinger om emnet.
– Noe av det første vi fant ut var at barn med en eller to nærsynte foreldre hadde både lengre aksial lengde og en mer negativ brytning. Forhold knyttet til brytningsfeil hos foreldre viste seg å være den mest konsistente faktoren forbundet med nærsynthet hos barna. Overraskende nok fant vi ingen sammenheng med nærarbeid. Men barn som tilbrakte mer tid utendørs hadde kortere aksial lengde. Det viser hvordan utetid faktisk beskytter øyet mot å bli nærsynt.
Det bringer oss til resultatene fra forskningen for andre optikere. – Anbefal alltid mer tid utendørs. Det er fortsatt den mest evidensbaserte måten å beskytte øyet mot å utvikle nærsynthet på. Og se på foreldrenes historie, da den spiller en viktig rolle for nærsynthet hos barn. Du kan lese mer om funnene hennes i intervjuet med Pelsin på læringsplattformen Viewpoint.
Pelsin forsvarte forskningsresultatene og konklusjonen i september 2022 og har fullført doktorgraden sin. Det fører oss til spørsmålet: Hva kan vi vente oss i fremtiden? – Takket være doktorgraden min kan jeg arbeide akademisk og undervise studenter, noe som har åpnet mange dører for meg. Jeg kommer til å fortsette å jobbe ved Linnéuniversitetet og holde foredrag om nærsynthet. De har også en klinikk hvor du kan møte pasienter på jevnlig basis – noe jeg savner av og til.
– Specsavers presset meg ut av komfortsonen min, og det gjorde meg godt. Plutselig var jeg blitt en ekspert som holdt foredrag på læringsplattformen Viewpoint og skrev min egen veiledning om emnet. Specsavers hjalp meg med å skrive mine egne artikler, og de kom alltid tilbake og ba om mer. Jeg visste aldri når jeg ble bedt om en ny presentasjon, artikkel eller forelesning. Jeg husker fortsatt første gang jeg måtte snakke foran et publikum. Det var i Gøteborg, et halvt år etter at jeg begynte å forske, og jeg var så nervøs. Men det gikk bedre og bedre for hver gang. Så Specsavers formet meg, og det er jeg takknemlig for.
Nå som Pelsin har erfaring med å ta en doktorgrad, har hun også gode råd til andre som ønsker å ta en doktorgrad i optometri. – I Sverige har vi ikke så mange doktorgradsstudenter i faget vårt, men det er flott å ta en PhD i optometri! Et viktig råd jeg vil gi: Velg emne med omhu. Det er viktig at du velger riktig emne fra starten av, for da vil alt gå lettere senere – fordi du har lest om det i så mange år. Hvis du får mulighet til det, velg riktig team og veiledere. Jeg hadde de beste veilederne som støttet meg og lærte meg så mye.
– Noe jeg råder dere til ikke å gjøre, er å sammenligne dere med andre, spesielt med folk som har vært i akademia i flere år. Sammenlign kun med deg selv. Kom deg ut av komfortsonen din. Det er slik du virkelig lærer og ikke blir redd for å påta deg ansvar.
Vil du vite mer? Les om hvordan det er å arbeide som optiker hos Specsavers. Og hvis du vil lære mer om øyehelse og utvikle dine egne ferdigheter, kan du besøke læringsplattformen Viewpoint og fortsette læringen der.
*Hva er en PhD?
En PhD (forkortelse for Doctor of Philosophy) er en globalt anerkjent akademisk doktorgrad som gis av universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner. Doktorgradskandidaten må levere en avhandling basert på omfattende forskning innenfor sitt valgte emne. Vanligvis tar det omtrent tre til fire års studier og forskning på heltid for å fullføre en doktorgrad.